Personvern – Tippeappguide

Tippeappguide publiserer stoff om tippeapper og pengespill rettet mot lesere i Norge, og bruker bare de personopplysningene som en slik publisering krever. Reglene som gjelder, er personvernforordningen (GDPR, forordning 2016/679), gitt virkning i norsk rett ved personopplysningsloven (lov 15. juni 2018 nr. 38).

Hvem som er ansvarlig

Den som driver nettstedet, er behandlingsansvarlig etter artikkel 4 nr. 7 i GDPR. Navn, adresse og e-postadresse står på tippingappno.com, og den samme adressen er inngangen for spørsmål om personopplysninger.

Hva som samles inn

Serveren noterer en loggpost for hver side som åpnes: hvilken IP-adresse som spurte, når det skjedde, hvilken adresse som ble bedt om, hvor mye data som ble sendt, hvor den besøkende kom fra, og hvilken nettleser som ble brukt. Formålet er sikkerhet og avdekking av misbruk. Etter 90 dager er loggene slettet eller forkortet, slik at de ikke lenger viser til en person. Meldinger til redaksjonen inneholder i tillegg navn, e-postadresse og selve teksten, og de brukes bare til å svare. Nettstedet har verken kontoer, innskudd eller spill, og behandler derfor ingen betalingsopplysninger og ingen identitetsdokumenter.

Hvorfor og med hvilket grunnlag

Driften og sikringen av nettstedet bygger på en berettiget interesse (artikkel 6 nr. 1 bokstav f i GDPR). Det samme grunnlaget bærer svaret på en henvendelse. Bruksmåling derimot bygger på samtykke (artikkel 6 nr. 1 bokstav a i GDPR), lest sammen med reglene om informasjonskapsler. Automatiske avgjørelser og profilering forekommer ikke.

Hvem som får opplysningene, og overføring ut av EØS

Ingen opplysninger selges. De går til databehandlere som står for drift, innhold og e-post, og forholdet er regulert i en databehandleravtale (artikkel 28 i GDPR). Offentlige myndigheter får dem når loven krever det. En databehandler kan holde data utenfor EØS, og da gjelder vilkårene i artikkel 44 og følgende i GDPR.

Lagring og sikkerhet

Tiltak er satt i verk for å hindre tap og misbruk. Serverlogger lever i høyst 90 dager, mens korrespondanse lagres til saken er ferdig, og deretter bare så lenge en mulig klage gjør det nødvendig. Blir sikkerheten for personopplysninger brutt på en måte som skaper risiko for personer, meldes det til Datatilsynet.

Den registrertes rettigheter

Den som vil vite hva som står registrert om vedkommende, kan be om innsyn (artikkel 15 i GDPR). Videre følger retten til retting (artikkel 16), sletting (artikkel 17), begrensning (artikkel 18), dataportabilitet (artikkel 20) og retten til å protestere (artikkel 21). Svar gis uten ugrunnet opphold og senest en måned etter at forespørselen kom inn. Er forespørselen særlig krevende, eller kommer det mange av dem, kan fristen forlenges med to måneder (artikkel 12 nr. 3).

Tilsyn og klage

Mener noen at personopplysningene blir behandlet i strid med reglene, kan vedkommende klage til Datatilsynet, Norges tilsynsmyndighet (artikkel 77 i GDPR). Datatilsynet forutsetter at klageren har tatt saken opp med den ansvarlige først.

Sist oppdatert: 10 november 2026.